`Fremmedordbok for kjærester´av Xiaolu Guo

Fremmedordbok for kjærester av Xiaolu Guo

Ønsker man å lære seg et nytt språk, får man ikke bare innsikt i en ny måte å snakke på gjennom pugging av gloser, grammatikkregler og rettskriving. Man lærer seg dessuten etter hvert en ny måte å se og oppfatte virkeligheten på. Dette er et tema forfatteren Xiaolu Guo tar opp i boken Fremmedordbok for kjærester.

Xiaolu Guo er forfatter og filmskaper som kommer fra en fiskelandsby i Kina. Hennes litterære og filmatiske prosjekt tar utgangspunkt i hennes egne erfaringer og reiser fra å vokse opp i en liten kinesisk landsby, til å bli en etablert forfatter på et fremmedspråk. Hun utforsker hvordan unge mennesker går frem i ukjente områder og situasjoner, hvordan de tillærer seg nye kunnskaper i en ny hverdag.

Boken Fremmedordbok for kjærester er originalt skrevet på engelsk, med tittelen A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers. Jeg leste en norsk oversatt utgave.

Vi følger hovedpersonen Zhuang Xiao Qiao, som flytter fra landsbyen hun kommer fra i Kina, til London hvor hun skal lære seg engelsk. Vi starter som Zhuang; som nybegynnere. Vi er nybegynnere i den Vestlige verdenen og forstår tingene rundt oss, kulturen og samfunnet som Zhuang, i hennes møte, umiddelbart forstår dem. Dette kommer til uttrykk blant annet i språket. I begynnelsen av boken er språket enkelt, setningene korte. Men etter hvert som hun lærer seg språket bedre, blir også tekstens språk mer avansert. Hvert kapittel tar for seg et fremmedord, som om boken var en ordbok, og dette ordet blir tematisert gjennom kapittelet. Vi får lese om hvordan Zhuang er vant med å bruke begrepet fra Kina, og hvordan dette er forskjellig fra i London.

Ikke så lenge etter at hun flyttet til London, møter Zhuang en mann – dobbelt så gammel som henne, eks-pønker, vegetarianer – som hun forelsker seg i. Møtet mellom disse to, og samhandlingen deres gjennom boken, er Guos hovedverktøy i sitt ærend å sette lys på de største kulturforskjellene mellom Østens og Vestens virkelighetsoppfatning. En måte Guo speiler disse forskjellene på, er hvordan Zhuang introduserer seg selv som ‘Z’ til denne navnløse mannen, og hans venner. Kun ‘Z’, og ikke noe mer, angivelig for hun tror hennes fulle navn vil være for komplisert for naive engelsktalende mennesker å huske eller uttale.

Boken handler om forskjeller på individplan. Et eksempel er Zs reaksjon på mannens vegetarianisme. Hun kan ikke forstå hvordan han skal kunne få i seg ordentlig næring uten å spise kjøtt. Hun blir servert selvgrodde grønnsaker, mens hun lengter hjem til sitt kylling, – og svinekjøtt.

Noe av det første som slo meg i lesningen av denne boken, var forfatterens måte å skildre hvordan kulturforskjeller – så vel som individers virkelighetsforståelse – kommer til uttrykk gjennom språket. Et lands, en kulturs språk er uvurderlig viktig ikke bare når det kommer til å kunne kommunisere hverdagslig med en annen person; språket er dessuten viktig om en ønsker å forstå selve tenkemåten og tilværelsesfilosofien til en annen kultur. Kobler man dette opp mot noe så abstrakt og vanskelig definerbart som kjærlighet, har man et interessant utgangspunkt for enhver diskusjon, noe Guo med denne boken utfører på mesterlig vis. Boken er dessuten en lærerik en – vi får muligheten å sette oss inn i en totalt annerledes kultur på et individ, og – hverdagsplan. En ting er å lese om det i en stor, omfattende faktabok, en annen å forsøke å sette oss inn i en enkel, uskyldig, skjebne.

Jeg mener at i arbeidet med å oppnå en større aksept av et voksende universelt mangfold, må man forsøke å utvide den kulturelle horisonten vår, sette oss inn i andre måter å forstå hverdagen på enn den vi er vant med, og sette spørsmålstegn det vi ser på som de mest åpenbare tingene. Denne boken tilbyr et skritt i riktig retning. Jeg gleder meg til å få muligheten til å lese mer av Xiaolu Guo!

~milk