“A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers”, by Xiaolu Guo

A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers, by Xiaolu Guo.

If one wishes to learn a new language, one does not only get insight into a new way of speaking through cramming glossary, rules of grammar or correct spelling. One also learns a new way of seeing and perceiving reality. This is one theme Xiaolu Guo discusses in her book A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers.

Xiaolu Guo is a writer and moviemaker, born in a fishing village in China. Her literary and cinematic project takes it’s basis on her own experiences and travels from growing up in a small Chinese village, to becoming an established writer in a foreign language. She explores alienation – how young people go forward in unknown territories and situations, and how they go about acquiring new knowledge.

The book A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers is originally written in English. (Keep a look-out on this blog for my forthcoming post about her book UFO In Her Eyes for closer information on how Guo has written her other books.) I read this book in a Norwegian translation.

We follow protagonist Zuang Xiao Qiao moving from the village she comes from in China, to London, where she is going to learn English. We start as Zhuang: as beginners. We are beginners in the West, and understand the things around us, the culture and society as Zhuang immediately does. This is expressed, among other ways, through language. At the beginning of the book, the language is simple, the sentences short. However, as she learns the language better, the text’s language also becomes more advanced.  Every chapter deals with a new word, or a term – as if the book was a dictionary – and this word is the theme for that chapter. We learn how Zhuang is used to using the term in China, and how this is different from in London.

Not so long after she moves to London, Zhuang meets a man – twice her age, ex-punker, vegetarian – who she falls in love with. The meeting between the two, and their interactions together throughout the book, is Guo’s main tool in her project to highlight the biggest cultural differences between the East and the West’s perception of the world. One way in which Guo mirrors these, is how Zhuang consistently introduces herself to this nameless man and his friend, as simply ‘Z’. ‘Z’, and only ‘Z’, allegedly because she believes her real, full name would be too complicated for naïve English speakers to pronounce, or even to remember.

The book is also very much about differences, and the acceptance of differences, on an individual level. One example of this, is Z’s reaction to the man’s vegetarianism. She is unable to understand how he is capable of obtaining proper nutrients without eating meat. She is served self-grown greens and vegetables, while she misses the chicken and pork from home.

One of the first things that hit me in the reading of this book, was the author’s way of depicting how cultural differences – as well as individual perceptions of reality – is expressed through language. One country’s language is immensely important, not only when communicating with another person, but also when it comes to understanding the very way of thinking, and the philosophy of existence, belonging to another culture. Should we connect this to something abstract and difficult to define as the idea of love, then we have a foundation for a very interesting conversation – and Xiaolu Guo handles it masterfully. The book is above all an educational one: we get the opportunity to put ourselves in a completely different culture on an individual level. It is one thing to learn about a different culture in a huge and comprehensive lexicon – and quite a different thing to be placed in a simple, innocent destiny (as with Z’s).

My opinion is that in the work to achieve a bigger acceptance of a growing universal, social diversity, it’s important to try to widen one’s cultural horizon, put ourselves in foreign shoes, and question the most obvious of things. This book offers a step in the right direction. I look forward to reading more from Xiaolu Guo!

~milk

øØø

1.

*|*|*|*|*|*|*|*|*|*|*

Himmel|Himmel|Himmel

Sky|Sky|Sky|Sky|Sky|Sky

Tak|Tak|Tak|Tak|Tak|Tak

Isolasjon|Isolasjon|Isolasjon

|      |    ||       |       | |     |

Vegg|Rom|Vegg|Rom|Vegg

Golv|Golv|Golv|Golv|Golv

Isolasjon|Isolasjon|Isolasjon

Fundament|Fundament

Jord|Jord|Jord|Jord|Jord

*|*|*|*|*|*|*|*|*|*|*|*

 

2.

På dødsleie vil eg føle

At livet var kapsla i

Rav

I rav spør du

I rav svarar eg

Men rav spela ingen rolle i livet ditt seier du

Ingen tenker eigentleg på rav

Jurassic Park tenkte på rav

Jurassic park populariserte rav

Så du kan ikkje bruke rav i dikt

Det blir for useriøst

Daud og Jurassic park skal ikkje diktas om

 

3.

Kvelden du bruka på å gråte og lime på plass bitar av glassuveniren du hadde fått av farmora di då ho hadde vore på ferie, og måten du kikka opp på meg då eg lista meg inn døra i smug fordi eg hadde vore ute for lenge og eg veit at du ikkje sett pris på at eg har lause avtaler som tek lenger tid enn det dei plar, og berre fordi eg ikkje klarar å gå lydlaust inn i vår felles gang skal eg stå til retts og trøyste deg med at den suveniren sikkert var ganske billig og blotta for affeksjon på den eine sida, og at du legg for mykje tanke inn i den, og at bestemora di kjøpte sikkert mange av den og gav til alle barnebarna sine fordi kreativitet og suvenirhandling ofte ikkje går hand i hand og fordi suvenirar kjøpt i suvenirbutikkar ofte er blotta for originalitet men kanskje også fordi dei som produsera dei vil at det skal matche andre liknande suvenirar, som tvingar deg til å samle på dei, enten i forskjellige fargekombinasjonar eller med forskjellige stadnamn slik som hard rock café t-skjorta eg har på meg no som eg har mange liknande av, med den vesensforskjell at det er forskjellige land den har vore innom før dei samla seg heime i min og din felles kommode. Trass dette skapar eg empati.

 

~Peanøtt

‘Merkelig vær i Tokyo’, av Hiromi Kawakami

merkelig vær

Merkelig vær i Tokyo ble opprinnelig publisert i Japan i 2001, og ble utgitt i Norge i 2015. Den er oversatt til norsk av Magne Tørring.

Vi følger hovedpersonen Tsukiko. Hun er en karrieredreven kvinne på 37 år fra Tokyo. Mesteparten av dagen tilbringer hun på kontoret, og ettermiddagen på bar, hvor hun drikker øl eller sake og ser på TV-sendt sport. Hun er enslig, og har ikke vært gift. En dag møter hun på sin gamle skolelærer, Sensei Harutsuna Matsumoto, som hun gjennom boken kaller simpelthen Sensei. De møtes på samme bar og begynner å prate og reflektere over gamle dager. Etter hvert begynner de å tilbringe mer og mer tid sammen – i begynnelsen via tilfeldige møter – men gradvis blir de bedre kjent med hverandre, følelsene deres for hverandre øker, og før de (bokstavelig talt) vet ordet av det finner de seg i et gjensidig forhold.

Tsukiko besitter en sosial likegyldig over seg, men har allikevel en jordnær personlighet og hun er ikke redd for å gå sine egne veier i livet. Koblet opp mot Senseis romantiske og filosoferende kveruleringer er møtene og samhandlingen mellom disse to en underholdende, morsom og frisk litterær begivenhet. Dialogene kan ta for seg både store, tunge temaer (som for eksempel gammel Japansk diktning) og ting som er mer hverdagslig og håndfast (som måter å lage suppe av sopp på), men forholder seg hele tiden lett og interessant.

Boken er både hverdagslig og rørende. Den viser hvordan intimitet og følelser kan oppstå uplanlagt og fra de minst ventende situasjoner. Det er et tillegg til, et fersk innblikk i, den japanske samtidslitteraturen, og et tilgjengelig alternativ til den populære forfatteren Haruki Murakami. En umiddelbar sammenligning, som jeg ble gjort oppmerksom på takket være bokens omslag, er med filmen Lost in Translation, som også omhandler et kjærlighetsforhold mellom to personer i ulik livsfase satt i Tokyo. Boken er humørfylt, rørende og er en gjenkjennelig, hverdagslig historie om kjærlighet og ensomhet. Det tilføyer et forsøk på å definere kjærlighet; å kunne være alene sammen.

~melk