[PÅ EN BÅT UTENFOR KYSTEN AV EL SALVADOR]

Vi bestemte oss for en måned siden å reise til El Salvador. Hva skal vi gjøre der, spør du. For et spørsmål. Hva er det ikke å gjøre i El Salvador? Vi skal feste. Drikke øl. Skrive. Vi skal høre på musikk, sitte på kafé, se på mennesker. Og vi skal nok på museer. Fiske. Jeg har alltid hatt lyst til å fiske i El Salvador, det var noe min far pleide å gjøre da han besøkte landet. Han ble født der, men flyttet til Mexico By ikke lenge etter sammen med sin mor. Han pleide å dra tilbake til El Salvador etter å ha blitt voksen, ofte alene. Fiske var noe han ikke fikk gjøre noe av i Mexico By, som du sannsynligvis er klar over er ikke Mexico By en kystby. Ja, det vet jeg. Så det gikk opp for ham at fiske, det er noe han kan gjøre i El Salvador. Så du føler at å fiske i El Salvador kan være en måte for deg å føle en slags nærhet til din far? Ja. Det er én måte å si det på.

Her i El Salvador er det varmt, ja det merket vi umiddelbart da vi gikk ut av flyet. Nei, la meg omformulere meg selv, vi merket det da vi var på vei til å lande, da vi fremdeles satt i flyet. Det var som å fly inn i en mikrobølgeovn. Det virket som om flyet smeltet. Men at det er varmt her i El Salvador er på ingen måte en overraskelse. Dette var vi på mange måter forberedt på. Har du husket fiskestang? Nei, det har jeg ikke. Glemte du den? Nei, jeg glemte den ikke, heller. Jeg tok med vilje ikke med meg fiskestang. Jeg trodde du hadde for planer å fiske i El Salvador? Det er korrekt, jeg har det, men det er da mulig å få tak i en fiskestang i El Salvador, tror du ikke det? Jeg kan kjøpe en helt ny, eller jeg kan låne en. Er jeg heldig, kan det være jeg får tak i min fars gamle fiskestang, og kan bruke den.

Hadde dere problemer med å finne hotellet? Nei, ikke i det hele tatt. Det gikk over all forventing. Klokken var rundt tre på ettermiddagen her i El Salvador da vi landet, og vi var vel på hotellet ved fire, halv fem tiden. Vi sjekket inn, la fra oss bagasjen også la vi oss selv i sengen for å hvile litt. Da klokken var kanskje syv sto vi opp, og gikk ned i hotellobbyen for å spørre om noen gode plasser å spise middag. Resepsjonisten var veldig behjelpelig, og anbefalte en restaurant ned i gaten. Gatene er veldig fine her i El Salvador. Fra der vi gikk kunne vi se de høye, moderne bygningene i sentrum. Hva spiste dere? Vi spiste fisk til middag den første kvelden her i El Salvador.

Vår viktigste oppgave dagen etter var å finne en fiskestang. Vi spurte i resepsjonen, men den hjelpsomme resepsjonisten fra kvelden før var ikke på jobb, og han som var der nå var ikke like hjelpsom. Han visste rett og slett ikke så mye om noen gode fiskesteder i nærheten. Han kunne dessuten ikke så godt engelsk. Han vaiet med armene, pekte hit og dit og sa ting som ‘Sí, por aquí hay muchas tiendas que venden equipo de pesca, no te preocupe’. Vi nikket, takket ham, også gikk vi ut.

Det viste seg at å finne en fiskestang ikke skulle være noe problem. Det var flere butikker som solgte fiskeutstyr i nærheten. Det var dessuten flere steder man kunne leie båt, og også tjenester som tilbød å ha med en lokal fiskerguide på turen. Vi hadde i utgangspunktet ikke sett for oss å gå ut i båt. Vi hadde ikke planlagt så langt. For meg var det godt nok å bare fiske fra strandkanten, eller fra en brygge. Men som muligheten presenterte seg . .  Og vi fikk tenke på det . . Vi endte opp med å leie en båt, uten fiskerguide. Fant du faren din sin fiskestang? Om dette er min fars fiskestang eller ikke er ikke mulig for meg å si. Jeg tror ikke det, men jeg har ingen grunn for den uttalelsen. Det vil si, jeg har like mye grunn til å si at jeg ikke tror at det er min fars gamle fiskestang, som jeg har til å si at jeg tror det er min fars gamle fiskestang. Det er en fiskestang, så mye vet jeg.

Vi var heldige med været, som det heter. Vi ble fortalt at det ikke hadde vært så fint vær i El Salvador på flere uker, at det i dagene før vi ankom hadde regnet ustanselig. Regn gjør for godt fiske, tenkte jeg, men sa ingenting, bare nikket. Smilte. Seilte dere langt ut fra kysten med båten? Vi seilte ikke langt ut, nei. Det vil si, jeg vet ingenting om nautiske mil, men vi kunne se kysten i det fjerne fra der vi befant oss, så mye vet jeg. Vi tenkte at ettersom, selv om det var GPS i båten, ingen av oss var særlig kompetente i det teknologiske eller maritime feltet, ville det lureste være å stole mer på det vi fysisk kunne se og føle (det var dessuten en kikkert i båten, noe som vi fant særlig nyttig) enn det metafysiske (som en dott på en skjerm).

Det var rolig i begynnelsen. Vi kastet ut, rullet inn, ingen napp. Fisken i El Salvador biter sjeldent, fant vi etter hvert ut. Men vi tok oss god tid. Bare det å være her i El Salvador og fiske var for meg noe helt spesielt. Jeg måtte ha tid på meg til å la opplevelsen synke inn. Det var altså dette som skulle være min forbindelse til min far. Jeg tenkte: det var slik han hadde bestemt seg for å tilbringe sin tid da han ikke var i Mexico By, her kunne han legge fra seg alt Mexico By hadde å tilby og bare nyte det å eksistere i naturen, i verden, og kunne stadfeste sin kropp i denne vår verden. For hvert kast ville han føle seg hjemme i naturen.

På vei tilbake til kysten så jeg noe jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde vært ute i båten i flere timer, solen begynte å gå ned. Vi hadde fisket hele dagen, og hadde etter hvert fått flere fisk. Noen av dem hadde vi sluppet ut igjen, andre beholdt vi. Hva var det du så som du aldri kommer til å glemme? Jeg så min fars spøkelse ute på vannet, i skumringen. Om noen hadde fortalt meg dette ville skje, ville jeg ikke trodd dem. Men det jeg forteller deg er sannheten, om det er det ingen tvil. Først så jeg bare en ugjenkjennelig, hvilket-som-helst mørk materie. Jeg stusset over det, det virket som en sky rett over vannflaten, noe jeg aldri hadde sett før. Jeg gikk bort til rekkverket og pekte, spurte noen av de andre hva det kunne være. Men ingen så ut til å kunne se det samme som meg. Hva sa de? De sa ‘Hva mener du?’, ‘Hvilken sky?’, ‘Det er ingenting der.’, ting som det. Ettersom båten seilte nærmere, ble jeg mer og mer nysgjerrig, men også mer og mer frustrert over at de andre ikke så det samme som jeg. Ettersom vi nærmet oss, ble også den formløse skyen mer og mer gjenkjennelig. Det var et menneske, kunne jeg omsider se, et menneske man kunne se rett gjennom. Og dette gjennomsiktige menneske, dette spøkelse; det var din far? [stillhet, før svaret] Ja. Det var ham. Og hvordan er du så sikker på det? I begynnelsen kjente jeg ham ikke igjen. Det var bare et menneske, et hvilket-som-helst spøkelse. Det var først da jeg brukte kikkerten for å kunne se bedre at jeg innså det hele. Det var min fars spøkelse, om det er det ingen tvil, jeg så det med mine egne øyne, gjennom kikkerten. Alt føltes som om det falt på plass; Jeg hadde reist hit, til El Salvador, for å fiske, for å komme nærmere min far. Han må ha skjønt det, for her var han. Stadfestet i virkeligheten som et spøkelse, svevende over vannet og gjennomsiktig; fiskende.

Det var min far. Det var min fars spøkelse jeg så ved vannet.

 

//

 

[ON A BOAT OUTSIDE THE COAST OF EL SALVADOR]

About a month ago we decided to go to El Salvador. What are we going to do there, you ask. What a question. What is there not to do in El Salvador? We are going to party. Drink beer. Write. We are going to listen to music, sit on cafes, look at people. And probably we are going to go to museums. Fishing. I always wanted to go fishing in El Salvador, it’s something my father used to do when visiting the country. He was born there, but moved to Mexico City not long after with his mother. After becoming an adult, he used to go back to El Salvador, often alone. He wasn’t able to do much fishing in Mexico City, as you probably know, Mexico City is not a coastal town. Yes, I know. So he realized that fishing, that’s something he could do in El Salvador. So you feel that fishing in El Salvador could be a way for you to feel a kind of closeness to you father? Yes. That’s one way of putting it.

It’s very warm here in El Salvador, we noticed that immediately after exiting the airplane. No, let me rephrase, we noticed it when the plane went in for landing, when we still were sitting on the airplane. It was like entering a microwave. It seemed like the airplane was melting. But the fact that it’s warm here in El Salvador is no surprise. In several ways, this is something we expected. Did you remember a fishing rod? No, I did not. Did you forget one? No, I did not forget one, either. I did not bring a fishing rod on purpose. I thought you planned on fishing in El Salvador? That is correct, but I am sure it will be possible to get a fishing rod in El Salvador, don’t you think? I can buy a brand new one, or I can probably borrow one. If I’m lucky, maybe I’ll even get a hold of my father’s old fishing rod, and use that one.

Did you have any trouble finding the hotel? No, not at all. It was much easier than we expected. It was about three o’clock in the afternoon here in El Salvador when we landed, and I think we were at the hotel at maybe four, four thirty-ish. We checked in, put our bags in the room and lay on the bed for a while to rest. When it was maybe seven we got up, and went down to the hotel lobby to ask if there were any good places to eat dinner. The receptionist was very helpful, and recommended a place just down the street. The streets here in El Salvador are very beautiful. From where we walked, we could see the high, modern buildings in the city center. What did you eat? We ate fish for dinner the first night here in El Salvador.

The most important task the day after was to find a fishing rod. We asked in the reception, but the helpful receptionist from the night before was not at work, and the guy who was there now was not as helpful. He just didn’t know that much about any good fishing stores nearby. Also, he didn’t know English very well. He gestured with his arms, pointed here and there and said things like ‘Sí, por aquí hay muchas tiendas que venden equipo de pesca, no te preocupe’. We nodded, said thank you and went out.

It proved easier than we thought to get hold of a fishing rod. There were several stores nearby that sold fishing equipment. Also, there were a lot of places where we could rent a boat, with and without a local fishing guide. Basically, we did not plan on using a boat. For me, it would be good enough to just fish from the shoreline, or from a pier. But now that the opportunity presented itself . . And we were able to consider it . . We ended up renting a boat, without a fishing guide. Did you find your father’s fishing rod? Whether this is my father’s fishing rod or not, is not possible for me to say. I don’t think so, but I have no reason for that statement. That’s to say, I have as much reason to say that I don’t think this is my father’s old fishing rod, as I do to say I think this is my father’s old fishing rod. It is a fishing rod, that much I know.

We were lucky with the weather, as they say. We were told the weather had not been so nice in El Salvador in weeks, and that in the days before we arrived, there had been unstoppable rain. Rain makes for good fishing, I thought, but said nothing, only nodded. Smiled. Did you sail far from the coast? We did not sail far, no. That’s to say, I know nothing of nautical miles, but we could see the coast in the distance from where we were, that much I know. We thought that, even though there was a GPS in the boat, seeing as none of us knew anything about the technological or maritime field, the smartest thing to do would be to rely on what we physically could see and feel (also, there were some binoculars in the boat, something we found to be very useful) than the metaphysical (like a dot on a screen).

In the beginning, it was calm. We threw out a line, rolled it back in, no fish. The fish in El Salvador rarely bite, we found out after a bit. But we took our time. Just being here in El Salvador and fishing was for me something special. I needed time to let the whole experience settle. So this is what my connection to my father would be. I thought: This is how he decided to spend his time when he wasn’t in Mexico City, here he could put away everything Mexico City had to offer, and just enjoying existing in the nature, the world, and be able to reaffirm his body this this world of ours. For each cast with the fishing rod he would feel at home in nature.

On our way back to the coast, I saw something I am never going to forget. We had been in the boat for several hours, the sun was going down. We had been fishing the whole day, and had been able to catch a few fish. Some of them we had released, others we kept. What did you see that you are never going to forget? I saw my father’s ghost out on the water, in the dusk. Had someone told me before that this would happen, I would not believe them. But what I am telling you is the truth, of that, there is no doubt. First all I saw was an unrecognizable, whatever, any-kind-of dark matter. I thought that was funny, it seemed like a cloud right over the water surface, something I would never have seen before. I walked over to the railing and pointed, asked some of the others what that could be. They said ‘What do you mean?’, ‘What cloud?’, ‘There’s nothing there.’, things like that. As the boat got closer, so did the formless cloud become more and more recognizable. It was a human being, I could finally see, a human being one could see right through. And this transparent human being, this ghost; it was your father? [silence, before the answer] Yes. It was him. And how are you so sure? At the beginning, I did not recognize him. It was just a human being, a who-ever-it-is ghost. Just when I used the binoculars to see better did I realize everything. It was my father’s ghost, of that there is no doubt, I saw it with my own yes, through the binoculars. Everything felt like it fell into place; I had travelled here, to El Salvador, to fish, to get closer to my father. He must have understood, because here he was. Reaffirmed in reality as a ghost, soaring over the water and transparent; fishing.

It was my father. It was my father’s ghost that I saw by the water.